Forsking og innovasjon

Kva vert det forska på i HMR? Sjå ph.d.-prosjekt, publikasjonar, årsmeldingar, forskingsnytt og vår strategi- og handlingsplan for forsking, innovasjon, utdanning og kompetanse.

Få hjelp til å utvikle din idé gjennom HMR sitt Idémottak, sjå aktuelle utlysingar innan innovasjon eller kontakt vår innovasjonsrådgjevar.

Her har vi samla nyttige ressursar for både nye og erfarne forskarar, du får mellom anna råd om korleis du skal planlegge, gjennomføre og avslutte eit forskingsprosjekt i tråd med lovgivinga.

For å stimulere til auka forskingsaktivitet og vitskapleg publisering lyses det ut interne forskingsmidlar. Her finn du også tips til eksterne utlysingar.

Forskingsfelt:  Erland Hermansen ved ortopedisk avdeling i Ålesund vil finne den beste behandlinga for pasientar med trang ryggmargskanal.  Han leier ei av verdas største ryggstudier på trong ryggmargskanal. 

Forskingsfelt: Sevaldsen vil finne ut om en ny teknikk gjer det mogleg å unngå reoperasjonar ved innsetting av hofteprotese

Hole vil finne ut korleis ein kan utvikle ultralydmetoden, og korleis ein kan nytte den til å få ny vitskap om normal og sjukeleg funksjon hos pasientane.

Forskingsfelt: Forskar på multippel sklerose (MS), nevroimmunologi og infeksjonssjukdomar i nervesystemet, spesielt på Borrelia-infeksjonar.

Bente Talseth-Palmer vil finne ut korleis ein kan oppdage og førebygge kreft før sjukdomen utviklar seg.

Forskingsfelt: Forskar på risikovurdering av vold og sjølvskading, i akuttpsykiatrien

I mai var  30 deltakarar frå HMR samla til ortopediveka i Ålesund. Det er tre dager med eit tett fagleg og sosialt program for alle som er interessert i ortopediske problemstillingar. Deltakarane fekk mellom anna ein introduksjon av ulike p...

Kan du tenke deg å delta i eit spanande forskingsprosjekt?

Kreftforskning er det området hvor helseforetakene bruker mest forskningsmidler. Nevrologi følger på plassen etter. Brukermedvirkningen i forskning er nesten tredoblet i løpet av de siste tre årene.

Erland Hermansen disputerer fredag 15. juni 2018 for ph.d.-grad ved Ålesund Sjukehus/Universitetet i Bergen med avhandlinga “Clinical and radiological results after three different posterior decompression techniques for lumbar spinal stenosis”. 

Disputasen finn stad i Auditoriet, Ålesund sjukehus, torsdag 7. juni 2018 kl 12:15

Målet er å gjere antibiotikabehandling meir presis ved å finne ut om behandling med antibiotika fører til reduserte symptom og raskare betring av infeksjonen, enn inga behandlig.

-Det er gledeleg at forskingsmiljøet i Helse Møre og Romsdal får fram så mange gode kandidatar til doktorgradsstipend.  Dette er ei investering i enda betre helsetenester i framtida, seier forskingssjef Berit Kvalsvik Teige i HMR .

Utlysing av forskingsmidlar

Helse Møre og Romsdal startar omfattande og viktig forskingsprosjekt om behandling av tarmbetennelsessjukdommen ulceriøs kolitt.

Charalampis Giannadakis disputerte 23.9 for ph.d.- graden ved NTNU med avhandlingen “Surgery for degenerative lumbar spinal spinosis. Observational studies based on data from the Norwegian registry for spine surgery”

-Det er eit lite forskingsmiljø ved sjukehuset i Namsos, her på studiet får eg jobbe med å utvikle idèen min til ein ferdig prosjektprotokoll og samtidig treffe andre kollegaer som er i same situasjon, seier deltakar og overlege i nevrologi...

12. mai var fem personar frå ulike klinikkar oppe til eksamen i HMR. Dei har fått testa kunnskapen sin innan arbeidet med å utvikle forskingsprotokoll.

Utlysing av FoU midlar og såkornmidlar frå Samarbeidsorganet mellom Helse-Midt Norge RHF og høgskolene for 2017

Publikumsførelesning mandag 2. mai kl 18-19 på Seilet, Molde med Gerd Kvale og Bjarne Hansen

Skriveteknisk rettleiinga retta mot forskingssøknadar til Samarbeidsorganet. Sjå meir informasjon vedlagt

Forskere ved Nordlandssykehuset har utviklet en ny fysioterapi-tilnærming for pasienter med MS: Intensiv og tilpasset gruppebasert trening. Resultatene viser at pasientene blir bedre – og det varer!

Hvis nyfødte utsettes for langvarig antibiotikabruk, kan de få svakere immunforsvar, økt sykelighet og økt fare for antibiotikaresistens. Start antibiotikabehandling sjeldnere og stopp fortere, anbefaler forskere i Tromsø.

Tenk deg at du ved å få se på utseendet til biler skal forutse hvilke av dem som i fremtiden kommer til å bli totalvrak i en ulykke. Akkurat så umulig er oppgaven som hjerneforskere i Tromsø har tatt på seg. Svarene de nå har funnet vekker...

Hva får du når tre innovative forskere vil finne en ny medisinsk behandling for hjerteinfarkt? Et spennende resultat etter utprøving av et betennelsesdempende preparat – brukt på hjerteinfarkt!

Kreftforsker Johanna Olweus har vist at immunceller fra friske blodgivere kan gjenkjenne mutasjoner i kreftcellene til pasienter. Dette åpner nye muligheter for genterapi av kreft.

Med hjelp av kunstig intelligens og innsamlet genmateriale fra nær 3000 trøndere, er leger ved St. Olavs hospital HF i ferd med å løse gåten bak en av sykdommene som tar flest liv ved norske sykehus.

Frustrasjonen over alvorlige komplikasjoner etter kreftoperasjon satte de to kirurgene på ideen om en bedre løsning. Resultatet: Den sammenleggbare stiftemaskinen koppler.

I to gigantiske fryserom på Levanger oppbevares dyrebare dråper med trøndersk urin. De kan nemlig bidra til å forutsi om du står i fare for å utvikle alvorlig nyresvikt.

Et slag kan endre livet totalt. For en mor i 30-årene vil et hjerneslag kunne påvirke alt fra jobbkarriere til lekselesing med barna. NOR-SYS-studien har som formål å gjøre livet hennes best mulig.

Ved å finne "the missing link" mellom miljø og genetikk mener Charalampos Tzoulis at han vil kunne revolusjonere både forståelsen og behandlingen av hjernesykdommen Parkinsons sykdom.

Det er snart ti år siden man på Haukeland universitetssjukehus begynte å jobbe med et konsept som fundamentalt har endret hvordan sykehuset tar imot «øyeblikkelig hjelp-pasienter». Endringen får også store konsekvenser for driften i resten av sykehuset.

Å få diagnosen kreft i bukspyttkjertelen blir ofte omtalt som ein dødsdom. Ein fersk studie frå Haukeland universitetssjukehus viser at ein kombinasjon av ultralyd og kontrastbobler med cellegift kan doble levetida for desse pasientane.

150 personer i Norge lever med kronisk kuldeagglutininsykdom (CAD). Tidligere har behandlingen for disse vært redusert til å måtte holde seg innendørs på vinterstid og unngå å bli nedkjølt. Et forskningsprosjekt med Geir Erland Tjønnfjord i...

HoloViz er prosjektet som gjør at kirurgene kan planlegge kompliserte operasjoner ved hjelp av hologrammer.

En liten spesialtilpasset ultralydprobe skal hjelpe diabetikere verden over. EarlyBird er navnet. Proben kan ved hjelp av ultralydteknologi avdekke dårlig blodsirkulasjon i et tidlig stadium. Dette gjør at det kan settes inn tiltak tidlig,...

– Å trekke inn ungdommene i arbeidet med å forhindre fedme i samfunnet, er veldig viktig, sier leder av Senter for fedmeforskning og innovasjon ned St. Olavs hospital, Bård Kulseng.

Det har lenge vært kjent at unormalt pustemønster er et tidlig symptom ved alvorlig sykdom hos nyfødte, men det har aldri blitt forsket på hva som er normalt pustemønster. Før nå.

NORSTENT-studien som overlege Kaare Harald Bønaa ved St. Olavs hospital er en del av har i flere år sammenlignet langtidseffekten på bruken av medikamentstenter, som vi bruker istor grad i dag, kontra metallstenter. Funnene har vakt stor op...

Av Eilert Sundt, Finnmarkssykehuset. Reindriftsutøverne har samarbeidet med helseforskere for å få kartlagt sin arbeidshverdag. Forskningsprosjektet kan danne skole for hvordan forskning på urfolksgrupper bør drives i fremtiden.

Rundt 8 000 nordmenn er rammet av Parkinsons sykdom. Magnus Fuglestad er én av dem.

Forskning ved Diakonhjemmet og Akershus universitetssykehus viser at det er trygt å bytte fra kostbar original biomedisin til billigere biotilsvarende medisin. Effekten er den samme, mens kostnadene mer enn halveres. Det betyr at langt fler...

80-åringer med hjerteinfarkt bør behandles på lik linje med yngre pasienter. Det var det viktigste funnet i en unik studie av eldre pasienter med hjerteinfarkt.

Forskere ved Oslo universitetssykehus har identifisert ny biomarkør som kan anslå prognose hos pasienter med nyoppdaget tarmkreft.

– Først såg vi betring hos den første pasienten, deretter hos den andre og tredje. Den kjensla var heilt fantastisk. Forskar og psykiater Tone Henriksen sin studie om behandling av bipolare pasientar med blåblokkerande briller har skapt int...

Øyemiljøet ved Oslo universitetssykehus har sammenlignet effekten av to medikamenter i behandlingen av øyesykdom. De to preparatene har samme effekt. Prisforskjellen er enorm.

Ny forskning kan gi bedre pasientbehandling og øke effekten av tarmkreftscreening.