Nøkkeltall
Kjære alle saman
Det vart eit annleis år 2020, eit år vi ikkje har sett like av i moderne tid.
Pandemiar kjenner ingen grenser, vi har vore heldige og har ikkje vorte hardast råka som nasjon, eller organisasjon. Vi kan enno ei gong vere takksam for at vi bur i eit av verdas mest velordna samfunn.
Pandemien har vist nye vegar i forsking, ikkje minst må eg som forskingssjef understreka kor viktig samarbeid er, gløym aldri det. Samarbeidet i 2020 har ført til ny kunnskap om helse og medisin som samfunnet har kunna implementere parallelt med utviklinga av pandemien. Tross eit utfordrande år har det likevel vore fem disputasar (sjå nederst på sida), gjennomført ved ein digital transformasjon – og nettopp den innovative digitale transformasjon har innovatørar hatt fokus på i 2020 – tydelege gevinstar har HMR fått. At årsmeldinga vert digital er difor ikkje uventa. I 2020 har det vore formidla og publisert meir enn nokon gong, og vi fekk etablert ein straumlinja flyt for personvern i forsking. Mot slutten av 2020 vart Seksjon for forsking, innovasjon, utdanning og kompetanse organisert i to seksjonar, slik kom Seksjon for forsking og innovasjon (SFI).
Forskingssjef Berit Kvalsvik Teige gjennom 7 år gjekk over i ei ny rolle som leiar i eit samhandlingsprosjekt (Covid19). Berit har i sine år som forskingssjef sett tydelege spor, har løfta aktivitetane i føretaket, gjeve HMR ein basis ein kan jobbe vidare med. Som ny forskingssjef har eg alt sett nytten av arbeidet, det takkar vi henne for. Eg har tru på at vi saman skal ha eit fokus, gje forsking og innovasjon ei tydlegare rolle i føretaket. Då kan alle dei motiverte medarbeidarar i SFI og klinikkane kunne utvikle «helsetilbodet» forsking og innovasjon til nytte for pasientar og organisasjon.
I annleisåret 2020 vart også Seksjon for utdanning og kompetanse (UTDKOM) oppretta i HMR. Seksjonen har eit særskilt ansvar for studiepoenggjevande utdanning og fagkompetanse, og har fagbiblioteket og simulering som spesialområde.
Seksjonen har no teke over ansvaret for praksisplasskoordinering etter helsefagleg sjef Marit Kjersem. Ein stor takk for alt arbeidet ho har lagt ned, og dei gode samarbeida og nettverka ho har delt med oss i UTDKOM når det gjeld både utdanning og kompetanse. Og nettopp samarbeid er nøkkelen til suksess også på utdanningsfeltet. Til dømes har tilsette i føretaket, med praksisveiledarane i front, jobba for gode vilkår og læringsmoglegheiter blant studentane, og dermed vart få forsinka i praksisstudiane grunna utfordringar knytt til pandemien. Ein stor takk til dykk alle! Samarbeidet med universitet og høgskule har også vore godt i 2020, og med samarbeidsvilje og fleksibilitet har ein i fellesskap løyst pandemi-utfordringar ettersom dei har dukka opp.
2020 vart det store året for simulering i føretaket, med ei sentral koordinering av aktiviteten med både dedikert personell og simuleringsutstyr på kvart av sjukehusa. Dette gjer styrka moglegheiter for å nytte simulering som eit kompetansehevande tiltak for tilsette og studentar i føretaket, og slik styrke pasienttryggleiken.
Ein annan måte tryggleiken vart styrka på var at intensivavdelingane i 2020 utarbeidde nye kompetanseplaner for sjukepleiarar som fikk opplæring for å støtte respiratorbehandling, kunne stå bedside og assistere intensivsjukepleiarar.
Nettopp det å sjå utdanning og kompetanseheving som grunnleggande for god pasientbehandling er noko vi i UTDKOM ser fram mot å jobbe vidare med i åra som kjem. Dette er kanskje den første Utdanningsmeldinga for HMR, men det blir ikkje den siste.
- Dag Arne L. Hoff, Forskingssjef frå 1.november 2020 og
- Guro Berge, Utdanningssjef frå 1.november 2020
NOKRE HØGDEPUNKT I 2020
Styrkar forsking og utdanning i HMR
Frå 1. november starta Dag Arne Lihaug Hoff som forskingssjef og Guro Berge som utdanningssjef. Dette er ei deling av den tidlegare FIUK-seksjonen (forsking, innovasjon, utdanning og kompetanse).
Feira fullført utdanning i MR-avbilding
Radiografane Marianne Høybakk Almås og Fredrik Granlien ved Avdeling for radiologi Ålesund og Volda, seksjon Ålesund har begge nyleg fullført sine mastergrader i MR-avbildning ved NTNU. Prosjekta blei gjort på data frå ei stor pågåande forskingsstudie, COBRA-studien, og studieresultata gir positive ringverknader i seksjonen.
Helseeffektar av marine råstoff
Som partnar i den nasjonale klynga NCE Blue Legasea samarbeider Helse Møre og Romsdal med næringslivet om å undersøke helseeffektane av marine produkt i ulike pasientgrupper. – Framleis er det svært mykje vi ikkje veit om helseeffektar av marine produkt. Det er interessant å studere dette for å finne mogelege bruksområde som kan gi god folkehelse, seier seksjonsoverlege Dag Arne L. Hoff.
Fekk støtte til doktorgradsprosjekt om hjerneslag
Hjerneslag er fortsatt ein leiande årsak til funksjonssvikt hos eldre, og kognitiv svikt etter hjerneslag førekjem hyppig. Symptoma kan vere så alvorlege at dei fører til demens, forklarar Heidi Vihovde Sandvig. Sandvig søkte om støtte frå Samarbeidsorganet i juni 2020 og var ein av de som fekk gladmeldinga om at ho fekk tilslag.
SO-tildeling: Samarbeid mellom spesialist- og kommunehelsetenesta før, under og etter pandemien
Utgangspunktet for forskingsprosjektet er at Covid-19 har ført til endra samhandlingsmønster mellom spesialisthelsetenesta og kommunane i Møre og Romsdal (M&R). - Prosjektgruppa skal kartlegge erfaringane med desse endringane og vurdere om nokon av endringane kan/bør vidareførast etter pandemien er over. Å sy saman ein brei forankra prosjektsøknad om samhandling og tiltak mot pandemien i Møre og Romsdal var ein unik og historisk sjanse som vi berre måtte gripe, fortel tidlegare forskingssjef Berit K. Teige, som no skal leie prosjektet.
Publikasjonsrekord for HMR i 2020
I 2020 har det i HMR vore formidla og publisert meir enn nokon gong og teljinga av publikasjonar i vitskaplege tidsskrift stoppa ikkje før vi var komen til 96 stk. Dette er svært gledeleg og viser at forskarane i HMR fortsetter å auke si publisering – åra før var talet 89 (2019) og 64 (2018).
Vi ser også at det i løpet av året har blitt registrert fleire publikasjonar og andre resultat som kan knyttast til covid-19-forsking. Eit av bidraga, ein kasuistikk frå Klinikk for diagnostikk i Tidsskriftet for den Norske legeforening; «Akutt lungesviktsyndrom hos covid-19-pasient med negative nasofarynksprøver», kom som nummer 2 på lista over mest lest og publisert (i Tidsskriftet) i hele 2020. Kasuistikken beskriv den første covid-19-pasienten ved HMR og korleis vedkommande testa negativt for sars-CoV-2 i to nasofarynksprøvar, men hadde svært høge virusnivå i væske ved bronkoalveolær skylling – noko som på det tidlige tidspunktet (april 2020) i pandemien var viktig å dele med andre klinikarar.
Medisinsk simulering gir betre pasientbehandling
Stadig nye faglege miljø tek i bruk simulering som metode for å bygge kompetanse
Svømmedyktig i eit hav av moglegheiter
Er dagens profesjonsutdanningar relevante nok for arbeidslivet? 8. desember vart Utdanningswebinaret arrangert med aktuelle tema innanfor området overgang frå utdanning til praksis
Fekk reise tidleg heim med digital oppfølging
- Ingen har vel lyst til å vere på sjukehus lenger enn ein må, seier Lisbeth Nykrem og Anders Vaagen. Dei ble det første paret i Møre og Romsdal som fekk reise tidlegare heim med sitt tidleg fødte barn støtta av fulldigital heimeoppfølging.
Nyfødt intensiv avdeling ved Ålesund sjukehus har utvikla eit tilbod om tidleg heimreise for barn i spisetreningsperioda med digital heimeoppfølging via video. Tenesta har fått navnet NAST, og står for nyfødt intensiv ambulerande sjukepleieteneste. I samarbeid med innovasjonsrådgjevar søkte de og fekk tilslag på innovasjonsmidlar frå Helse Midt, og tilbodet er ein del av satsinga på det utadvendte sjukehus; HMR Nær.
DAC - Data Access Committee HMR
I mars 2020 vart fyrste møte i «råd for personvern i forsking og kvalitetsprosjekt (DAC = data access committee)» gjennomført. Fokuset er personvern, men og ei vurdering korleis prosjektet sin plan og gjennomføringsevne er skildra. I 2020 vart det gjennomført 9 møter og ein behandla rundt 50 søknadar. Det er gjennomført møte om lag kvar tredje veke (samt hastevurderingar), og på heimesida er flyten i søknadsprosessen godt skildra. Alle møte er gjennomført digitalt.
Gevinsten av tiltaket DAC er ei breiare vurdering av prosjekta, ein betre høve til rettleiing, betre oversikt og betre flyt i intern godkjenning av prosjekta. Alt i alt – god forskingsporteføljeoppfølging. Forskingssjefen ynskjer å takke personvernsrådgjevar Bodil Røyset som gjennom nærare 2 dekadar har arbeida med personvern i føretaket. Ho vart nyleg 70 år og avsluttar sitt arbeid i HMR med ei kunnskapsoverføring til oss arvtakarane.
Forskingssjef gjennom sju år
Berit K. Teige, forskingssjef i HMR gjennom sju år, gjekk over i ny stilling 1. november 2020. Vi tok ein prat med ho, og stilte nokre spørsmål om korleis ho har opplevd å ha ansvar for å dette feltet. Svara frå Teige kan lesast nedanfor.
Utlysningen av forskningssjefstillingen i HMR kom jeg tilfeldigvis over. Utlysningsteksten «slo inn i hjertet mitt» og jeg tenkte at «yes» - dette er en jobb jeg gjerne vil ha. Selv om gleda var stor den dagen jeg fikk brev om at jobben var min, «kikka» det inn en del bekymringer. Spesielt det at jeg i tillegg til forskning også skulle ha ansvar for utdanning, innovasjon og kompetanse i foretaket.
Med få menneskelige ressurser, men et ganske godt forskningsbudsjett, overbeviste jeg min nye sjef - daværende fagdirektør Odd Jarle Veddeng - om å få tilsette en ung kvinne som hadde banka på kontordøra mi og som var klar til å flytte til Ålesund (..) Sjå link nedanfor og les heile teksten.
CAG - Clinical Academic Groups i Helse Midt-Norge
Det er no snart 1 ½ år sida Clinical Academic groups (CAG) starta i Helse Midt som eit tiltak for å systematisk integrere forsking-klinikk-forsking (translasjon – persontilpasse medisin), Det er starta i alt 4 CAG, innan ulike fagfelt. I eit CAG-prosjekt tek klinikarar del som fagperson og nokon får høve til starta forskarutdanning, det har skjedd for klinikkar i Volda-Kristiansund-Molde. Forskingssjefen har tru på at ei evaluering lengre fram m.a. vil vise at det regionale samspelet gjev pasientane ei meir likeverdig tilbod i regionen.
Teknologi fra NTNU i Ålesund styrker helsetjenestene
Sykehusene blir stadig mer teknologiske, og prosesser og operasjoner får stadig høyere kvalitet. Ved å slippe til teknologimiljøer kan forskere og leger sammen gjøre utprøvinger innen kybernetikk og kunstig intelligens, som kommer hele samfunnet til gode.
NTNU Ålesund, Ålesund sjukehus og Sunnmøre MR-Klinikk har inngått en samarbeisavtale som er gunstig for alle parter. På sykehuset og klinikken får forskerne og studenter bruke og utvikle sin teknologiske kompetanse. De lærer også om anatomi og kirurgi samtidig som ortopedene får innsikt i simulering, robotikk og maskinlæring.
Det biomekaniske robotlaboratoriet ved Ålesund sjukehus er unikt i Skandinavia, og stipendiat Aleksander L. Skrede ved CPS Lab, NTNU har vært med på å utvikle fasilitetene sammen med ortopedene Andreas Dalen, Alf Inge Hellevik og Terje Vagstad.
Tok i bruk konsultasjon i videorom ved alle sjukehusa
I løpet av sommaren 2020 bygget HMR opp videorom på alle fire sjukehusa i fylket. - Bakgrunnen for etablering av videorom er å gi pasientane kortast mogleg reiseveg og å redusere reisebelastninga for nokre av våre behandlarar. I tillegg er videoromma også tenkt nytta opp mot behandlarar i andre helseføretak, seier prosjektleiar Unni Irene Arnestad, og legg til at videoromma også kan nyttast som smitteverntiltak internt eller om behandlar er forhindra frå å møte til stedlig konsultasjon.
Brukermedverknad i helsetenesta - realitet eller retorikk?
I eit nytt bokprosjekt har tilsette frå HMR i samarbeid med fleire andre samla kunnskap og erfaringar knytta til brukarmedverknad. Boka vart presentert under ei digital boklansering på Forskningsdagane 2020.
- Det er fortsatt manglar innan brukermedverknad, forfattarane ønskjer å sette fokus på kor viktig brukarane er for utvikling av tenestene, seier fagdirektør i HMR, Torstein Hole. Han er medforfattar av boka og håper innhaldet vil sette fokus på nokre av utfordringene ein møter og vise ulike aspekt ved brukermedverknad både på system- og individnivå.
COVID19 og forsking i HMR
Ville dette vere mulig? Ja var det unisone svaret!
Ved årsskiftet 2020-21 kan vi sjå tilbake på 8 ulike prosjekt med ulike involveringar og arbeidsinnsats frå tilsette i HMR. Men dei som initierte prosjekta til nytte for pasient og personell må takkast for initiativa. Det var ei rett vurdering. Globalt er det no generert så mykje ny kunnskap om helse og medisin i løpet av eit år som ein aldri tidlegare har sett. Ein kunnskap HMR har teke del i å etablere.
Som forskingssjef ynskjer eg å sette fokus på den flotte samhandlinga vi har hatt i særskilt 2 prosjekt. Samhandlinga m.a. mellom klinisk forskingspost-Biobank1 HMR og fagområda medisin, anestesi, mikrobiologi, medisinsk biokjemi, radiologi, pediatri, IKT (breitt) og Seksjon for forsking og innovasjon på fleire lokalisasjonar i HMR. Alle snudde seg rundt og vi fekk etablert forskingsplattformene og HMR var klar til å starte den norske armen (i WHO-studien) Nor-Solidarity trial alt frå primo april 2020. Då kunne vi vurdere pasientar inn i kontrollerte behandlingar som potensielt kunne virke på Covid19-viruset, som eit tillegg til standard støttebehandling. Begge behandlingsarmane vi tok del i viste seg ikkje å ha den verknad vi ynskte – men nettopp det var og eit svært verdifullt funn.
I CutCovid, ein regionale studie kor vi samlar kliniske opplysningar og biologisk material, som vil fortsette til pandemien ebbar ut ser vi for oss at ny kunnskap kjem litt fram i tid.
Forsking og innovasjon var ikkje budd på ein pandemi, men med ein trent stab kan personellet planlegge og gjennomføre klinisk forsking under utfordrande tilhøve – det å ha eit dedikert personell som kan forsking – har eit trent auge for detaljer og uventa hendingar er ein tryggleik for pasienten og ein styrke for forskinga.
Tildeling av interne forskingsmidlar - såkorn
Målet med såkornmidlar er å tildele støtte til prosjekt som bidreg til å auke forskingsaktivitet og vitskapleg publisering i føretaket. Ein kan søkje om inntil 100 000,- og midlane må brukast i løpet av same år som de tildelast.
Hovudutlysinga kjem i 1. kvartal kvart år. Dersom det er midlar igjen, vert desse lyst ut i 4. kvartal («restutlysing»).
I 2020 ble det tildelt totalt 1 214 728,-
Lærlingar i pandemitid
Lite ante helsefagarbeiderlærlingane Oliwia og Albert at lærlingeperioda på medisin 2 ved Ålesund sjukehus skulle bli på ein pandemipost. – Eg heldt pusten i møte med Covid-19 pasientane, fortel Oliwia.
